St. Hallvards dag er blitt en årlig begivenhet i byen vår. Det gleder meg både for byens skyld, og ikke minst for ham vi feirer.
Jeg tror de fleste Oslo-borgere kjenner omstendighetene rundt Hallvard Vebjørnssons død. Det er noe fint i at en person huskes et årtusen etter sin død fordi han ofret sitt liv i forsøket på å beskytte et medmenneske. De færreste av oss vet stort om hans samtids største erobrere eller tenkere. Men Hallvard, som stilte opp for en som trengte ham, huskes heldigvis.
Av Oslos 560,000 innbyggere er det rundt 150 som bærer fornavnet Hallvard. Det er et godt navn, og jeg håper vi andre også har en liten Hallvard inni oss. Kanskje denne årlige begivenheten kan minne oss på å ta ham frem når noen trenger hjelp.
I likhet med St. Hallvard og kvinnen han beskyttet, er det også i dag mange som helt unødig får sine liv avsluttet altfor tidlig. I en globalisert verden har mange av våre handlinger konsekvenser langt utover landegrensene, hvilket både gir ansvar og muligheter. Hver enkelt av oss kan derfor hjelpe mennesker både nær oss og på den andre siden av kloden. Dette er en fantastisk anledning til å la seg inspirere av Hallvard fra Lier.
Men St. Hallvards dag er også Oslos dag. Vi står foran noen veldig spennende år. Middelalderparken, hvor restene av det eldste Oslo er bevart, skal forenes med en helt ny bydel langs fjorden. Denne delen av byen vil derfor favne tusen års historie, med ruinene av de eldste monumentalbyggene bare noen få minutters gange unna det nyeste, Operaen. Jeg tror årene som kommer vil gi oss enda flere grunner til å være stolte av byen vår.
Fabian Stang
ordfører